Vi har hatt konkurranser på våre sider, og vi har oppmuntret våre reisende til å komme med sine gode fotballhistorier. – og vi vil fortsette med det!
En som tok vår utfordring på alvor, er snart 15 år gamle David Aklestad fra Ørsta. Her forteller han sin fine historie fra sist han var på Old Trafford. (…en liten påskjønnelse for hans bidrag er på vei, i form av et gavekort…)
Vil drømmen kunne bli virkelig på drømmenes teater?
Jeg var 11 år da jeg fikk være med pappa og bestefar på min første Manchester United kamp. Fotballreiser ordnet oss billetter med tilgang på VIP-lounge og gode plasser. Det var lokalderby mellom United og City. Selv om City var seriemestre hadde jeg store forventninger til favorittlaget vårt på hjemmebane. Pappa hadde sagt at stemningen kom til å stå i taket dersom United fikk inn en scoring.
Dagen før kampen fikk vi guidet omvisning på Old Trafford. Det var stort å få oppleve stadion fra spillernes/trenerens perspektiv. Jeg fikk også kjøpe kjøpe United-drakt med den gangs favorittspiller trykt på ryggen: Lukaku. Å komme inn på stadion kampdagen var ubeskrivelig. Over 70 000 sang og heiet i kor. Hjertet banket og drakten bar jeg stolt som en hane.
Det skulle gå 43 minutter før det første målet kom: David Silva scoret for City. Bare to minutter senere som kontringen. Rashford scorer på overtid rett før pause!!! Midt i alle jubelrop og supporterbrøl blir jeg løftet høyt i været av en medsupporter på raden bak. Gleden bruste i kroppen og colaen i pausen smakte bedre enn noen gang.
2. omgang ble i overkant spennende. Etter 10 minutter scoret City og stillingen sto 1-2. Til tross for flere spillerbytter der Lukaku og Zlatan burde briljere som spissduo, endte stillingen dessverre med tap for United. Som følelsesladd og overivrig 11-åring ble nederlaget vanskelig å takle. Når kampen ble avblåst sprang jeg oppløst i tårer inn på toalettet i loungen. Jeg ville ikke komme ut og måtte ha en god stund for meg selv. Pappa måtte beklage til flere at sønnen hadde låst seg inne pga. kampresultatet. Men etter hvert som den verste skuffelsen fikk lagt seg kjente jeg at magen rumlet og pappas forslag om å finne en pizzarestaurant ikke hørtes så dumt ut.
Pizzaen smakte og skuffelsen over tapet ble etterhvert erstattet med enorm glede over alt jeg hadde fått oppleve på denne turen.
Jeg er nå snart 15 år og drømmer selv om å bli en profesjonell fotballspiller en vakker dag. Drømmen om ny tur til Manchester har også vokst seg større og større. Kanskje kan drømmen om at United slår City på hjemmebane også bli virkelig – med en litt større gutt på tribunen, men med et fortsatt like brennende ønske om at favorittklubben denne gangen skal lykkes ♥️🤞
David Aklestad
